Neste år sykler vi Cape Argus-racet istedenfor dette, sa svogeren da vi syklet i mål for tiende gang på Styrkeprøven.. – Greit, sa jeg, - alltid moro med noe nytt. Vi hadde begge vært i Sør-Afrika tidligere og visste at det var et stort turritt nede ved Cape Town rundt midten av mars hvert år. Dette rittet, som kalles Cape Argus Pick’n Pay Cycle Tour er verdens største ritt med tidtaking. I 2004 satte arrangørene strek ved 35000 påmeldte. De aller fleste er fra Sør-Afrika, men også noen tusen fra ”overseas”. Det deltar både proffer og mosjonister. I 2004 var Miguel Indurain spesielt invitert. Oj, tenkte vi, det blir noe å fortelle barnebarna; - engang deltok vi i samme løp som Indurain -.

Løypa som er 108 km, går fra sentrum av byen og sørover Cape-halvøya langs det Indiske hav. En mils vei fra Kapp det gode håp svinger løypa over halvøya og fortsetter nordover langs Atlanterhavet og ender på Green Point i Cape Town.


Table Mountain

Som tenkt så gjort. Vi hadde fått vite at påmeldinga skulle starte 1. september og at det var viktig å melde seg på så fort som mulig ettersom interessen er enorm. Kona til svogeren er datakyndig. Kl. 00.00 natt til 1. september ble påmeldingene sendt. Men trafikken var så voldsom at hele dataanlegget i Cape Town brøt sammen og først i 6-tida om morgenen lyktes det å komme igjennom og påmeldingene var i boks.

Så var det å bestemme seg for et opplegg før løpet. Svogeren og jeg valgte forskjellig strategi. Jeg dro ned til Sør-Afrika 2 måneder i forveien og benyttet tida til å se meg om i dette fantastiske landet med sin dramatiske natur og historie. Samtidig som jeg fikk trene under realistiske forhold. Svogeren satset på spinning i hjemlandet og kom ned en uke før løpet. Hvem som hadde det lureste opplegget skal være usagt, men det var fantastisk å tilbringe så mye tid der nede. I tiden før løpet fikk jeg med meg bl a. ørretfiske i fjellene, Krügerparken, den største av nasjonalparkene og en rekke andre naturparker, badet i det Indiske hav, sett Durban og Drakensbergfjellene. Alt sammen store opplevelser og vel verdt et besøk selv om man ikke har tenkt å delta i Cape Argus racet.

Løpet gikk den 14. mars, men allerede i slutten av februar kom jeg til Cape Town og fikk husrom hos kjente et stykke utenfor byen. Perfekt utgangspunkt for treningsturer i løypetraseeen. Dessverre er kriminaliteten i Sør-Afrika ganske høy, noe jeg fikk erfare en morgen jeg skulle ta sykkelen fram fra bakgården. Borte. Kjapp telefon til banken hjemme, utvida kreditt på visa-kortet og så ned til sykkelforhandleren. Utvalget i sykler var minst like bra som hjemme og billigere.

En uke før løpet kom svogeren nedover og jeg hentet ham på flyplassen. Han var like uheldig som meg. Sykkelen hans var blitt herpa så mye i transporten at den ikke lot seg reparere. Sykkelforhandleren var veldig fornøyd og ønsket oss velkommen tilbake da svogeren hadde kjøpt ny sykkel.


På treningstur bak Table Mountain

Etter en uke med treningsturer sammen opprant den store dagen. Vi skulle starte ved ni tiden om morgenen, og hadde fått råd om å beregne god tid så i åtte-tiden var vi på parkeringsplassen et stykke fra startområdet. Starten gikk midt i sentrum av Cape Town, på en boulevard med en bred midtrabatt. På begge sider var det startområde og man startet vekselvis på ene eller andre siden. 750 syklister i hver gruppe med 10 minutters mellomrom. Først proffene og siden alle vi andre. De som startet først var i mål lenge før de siste hadde startet. Det hele var godt organisert og det bød ikke på problemer å finne sin egen startgruppe. Været var strålende, blå himmel og vi sto spente og ventet i det fargesprakende mylderet som 35000 syklister utgjør.


Carsten og Dieter venter på starten

Da oppdaget jeg en kar ved siden av meg, kledd i sykkeltøy, men uten sykkel. Men på beina hadde han rulleskøyter.
–du mener ikke alvor med de der?. Jeg kunne ikke dy meg for å spørre. Jo det kunne han forsikre meg om. Rundt 4 timer hadde han tenkt å bruke på runden. Han var ikke den eneste som skilte seg ut i mengden, blant mer eller mindre normale syklister var det flere utkledd som djevler, kyllinger, brudepar og diverse annet.


Starten går i sentrum av Cape Town

Starten gikk. Tempoet var rolig til å begynne med. Det vil det vel nødvendigvis bli i et felt med 750 ryttere. I bakkene opp mot universitetet spredde feltet seg ut og det ble mulig å holde sitt eget tempo. Engelskmannen på rulleskøyter ble hengende etter opp bakkene, ham ser vi ikke noe mer til tenkte jeg. Og overalt sto det mennesker og fulgte løpet. Man regner med at mer enn 200 000 følger med langs løypa. Et yrende liv overalt. Mange tok med seg frokosten ut på fortauet og litt lenger ut på dagen startet mange opp det som er sør-afrikas nasjonalsport nr 1; grilling.

Løypas første del langs kysten gikk gjennom flere små byer som Muizenberg , Fish Hook og Simonstown. Overalt sto det folk og heiet oss frem. Flere steder var det små band som underholdt med musikk. I det hele tatt en trivelig stemning. I en unnabakke straks før Simonstown lå jeg bakerst i et felt. Plutselig kjente jeg en hånd på ryggen. Det var rulleskøyteløperen som holdt igjen fordi han fikk for stor fart! Han passerte meg og i de neste milene lå jeg rett bak ham. Han hadde en frapperende teknikk. Lå rett bak en syklist, nærmest med bakhjulet mellom beina og utnyttet all den drahjelp han kunne få. Etter Simonstown bærer det opp over halvøya og der måtte han slippe. I bakkene opp mot toppen satt det små flokker av bavianer og tittet på oss der vi fór forbi.


Opp Chapmans Peak

Så bar det nordover mot Cape Town igjen. Og snart var vi ved det som er høydepunktet på turen; Chapmans Peak. Denne veien er hugget ut i fjellsida over Atlanterhavet og er en attraksjon i seg selv. Løpet har alltid gått her, men for noen år siden raste veien ut og den har vært stengt i flere år. I 2004 ble den åpnet igjen og dette var det første løpet etter åpningen. Men fjellsida er fremdeles ikke helt til å stole på. Etter at vi hadde passert gikk det et mindre ras som stengte veien en times tid. Men sør-afrikanerne vet å innrette seg. De fleste som ble stoppet snudde syklene og trillet ned til nærmeste pub og tok seg en halvliter eller tre mens de ventet. Turen opp bød på en fantastisk utsikt og utforkjøringa ned mot Hout Bay var herlig.



Deretter ventet bakkene opp den såkalte Suikerbosie som etter sigende skulle være de verste på hele turen. Men det var ikke stigningen i og for seg som var det verste, heller ikke lengden som er ca 3 km, men varmen. Under hele turen hadde temperaturen ligger mellom 25 og 30 grader, men opp disse bakkene nærmet det seg 40. Det er spesielle topografiske forhold som gjør dette, men det vet de lokale villaeiere, så de drar hageslangene sine ned til veien og spyler syklistene etterhvert som de kjører forbi. Meget velkomment! Fra toppen av bakken var det nærmest en parademarsj inn til målgang ved Green Point. Først en utforkjøring på mange kilometer og siden lett terreng helt fram. De siste kilometrene år langs Strandpromenaden og der var det fullt av folk og stor jubel. Dette er vel det nærmeste Tour de France en amatør kan håpe på å komme vil jeg tro.



Etter målgang finner mange veien til det store ølteltet. Det er viktig å passe væskebalansen i denne varmen. Der finner jeg svogeren som sin vane tro stakk ivei etter noen mil. Han hadde hatt et uhell underveis og blitt presset ut i grøfta med punktering som resultat og hadde tapt tid på det. På den annen side hadde jeg stoppet for å ta bilder så vi ble enig om at vi antagelig hadde brukt like lang tid. Ganske nøyaktig 4 timer. Rulleskøyteløperen kom i mål ti minutter senere. Og Indurain? Han slo oss med ca en time.



Lyst til å delta?

Flyreise Oslo – Cape Town ca kr 7.000,- Det lønner seg å sjekke på Internett for å finne billigste billett.
Overnatting i Cape Town fra kr 250,- og oppover. Vær oppmerksom på at det er ganske fullt i Cape Town under løpet så det lønner seg å bestille i god tid.
Leiebil fra kr 150,- pr dag. Det anbefales å leie bil for å kunne komme seg rundt . Bl a. til The Wineland. Bensin er rimeligere enn hjemmme, man kjører på venstre side.
Prisnivået ellers er lavere enn hjemme. Særlig mat og drikke. Varer produsert i Sør-Afrika er billige, importvarer er dyrere.
Startkontigenten for utlendinger 50 Euro (2004). Selv om løpet er fulltegnet meget raskt er det likevel mulig for utlendinger å melde seg på senere.

Nyttige web-sider:
www.cycletour.co.za
www.cape-town.org

© Tekst og foto: Carsten Andersen
publisert i Sykkelmagasinet nr 1, 2006.